Back at it again


Dette er lenge siden. Det har gått alt for lang tid siden jeg sist skrev et eneste ord her på bloggen. I februar bare forsvant jeg, men også fra andre sosiale medier. Jeg sa aldri hvorfor, men jeg trengte en pause, jeg trengte å fokusere på noe annet. Jeg kunne ikke bare tenke "blogg, blogg, blogg" lenger. Jeg kunne ikke leve med den dårlige samvittigheten hver eneste dag, fordi jeg ikke følte det var godt nok. Jeg følte meg presset. Tiden lot meg ikke rekke over alt jeg ønsket å gjøre. Jeg hadde alt for mange baller i luften på en og samme tid. Jeg gikk på veggen.

Det er ofte slik for oss som blogger. Vi bryr oss så mye om bloggen vår, vi vil at alt skal være perfekt. Derfor går mange av oss også rundt med dårlig samvittighet når vi ikke får blogget på noen dager, når det går for mange dager hvor man ikke blir fornøyd med bildene og når man bare ikke vet hva man skal skrive om. Det krever mye for å produsere 2-3 innlegg dagen, og det vet jeg godt. Det er ikke bare på grunn av dette at jeg måtte ta en lengre pause, men hvorfor kan jeg fortelle mer om senere. Det er veldig privat. 

Jeg har altså nå tenkt å begynne med dette sirkuset igjen. Jeg er klar for å løpe rundt som en galning for å finne det perfekte location med det gode lyset. Jeg er klar til å skrive til fingrene mine verker. Jeg skal begynne på nytt med det som en gang var det beste jeg visste. Men, jeg skal ikke blogge helt likt som tidligere. Før holdt jeg privatlivet og bloggen veldig separat, og var veldig redd for å blande de to. Nå skal jeg være mer personlig, mer åpen og ta dere litt mer med i det personlige. Det håper jeg vil bli tatt godt i mot, selv om jeg setter meg selv i en veldig sårbar situasjon da. Jeg har skrevet så utrolig mange forskjellige versjoner av dette innlegget nå, og merker hvor vanskelig dette er for meg. Skal jeg være helt åpen, eller skal jeg vente litt i starten? Hvilken unnskyldning skal jeg bruke? Hva skal jeg si? er noen av spørsmålene jeg stilte meg selv når jeg skrev. I første avsnitt har jeg beskrevet litt hvorfor, men ikke alt. Hele historien er lang og kompleks. Den kommer når jeg er klar til å skrive om det. 

Når det kommer til eventuelle spørsmål noen må ha, kommer jeg til å strukturere det på samme måte som før. Jeg samler opp alle spørsmål fortløpende, og svarer i eget innlegg. Noen ganger får jeg mail med spørsmål - da svarer jeg selvsagt tilbake på mail, dersom det er langt. Jeg gleder meg til å fortsette å skrive her, og håper på å få like gode tilbakemeldinger som jeg alltid har fått :)



Har du noen spørsmål?

How to be parisian

Langhelg, hvor deilig er ikke det? Jeg kjenner at det er godt å få litt lengre helger inni mellom. Vi får jo ikke vinterferie eller høstferie ved universitetet, og jeg kan love dere at en ekstra dag eller to med fri da føles utrolig godt. Ikke alle studenter har forelesninger hver eneste dag hver uke, men det har jeg. Studiet mitt er et fulltidsstudie stappet med utrolig mange prosjekter, ettersom det er en veldig yrkesrettet bachelorgrad jeg tar. Det er utrolig gøy og vi lærer utrolig mye på kort tid, men det kan også bli tungt i lengden. Jeg planlegger å skrive et litt lenger innlegg om utdanningen jeg holder på å ta, dersom det er ønsket. Et innlegg for dere som har friår, dere som sitter deres siste på skolebenken eller dere som kanskje vil ta en ny retning i livet. Jeg studerer journalistikk ved universitetet i Stavanger, for dere som ikke viste det.

Tilbake til poenget - Det er ikke ofte jeg leser en bok. I alle fall ikke når jeg har fri. Jeg våger å strekke strikken så langt at jeg kan fortelle at av de 11 pensumbøkene jeg hadde før jul, leste jeg bare 3 av dem. Herregud, noen pensumbøker er kjedelige. Noen av dem er også på nynorsk, som ikke gjør saken noe bedre. Jeg har ikke fullført en bok frivillig siden den siste Harry Potter boka kom ut. Det er noen år siden det. Jeg var en skikkelig lesehest på den tida, og vil nå nesten trygle J.K. Rowling om å utgi flere bøker i serien jeg anser som hellig.

I løpet av juleferien min utviklet jeg en helt forferdelig døgnrytme som jeg tidligere fortalte dere om. La meg 8 om morgenen - våknet i 4 tiden. Jeg er bedre nå, men langt i fra perfekt. I et desperat forsøk på å bli søvnigere om kveldene bestemte jeg meg for å kjøpe en bok. Da jeg i desember fant "How to be parisian wherever you are", falt jeg pladask. Lettlest, full av punktlister og inspirerende illustrasjoner og quotes. Ikke husket jeg at før Netflix, var det bøker som holdt meg våken hele natta. Man kan trygt si at jeg sov litt flere timer om natta, men klarer enda ikke å legge meg før midnatt. Jeg kjenner ikke trøtthetsfølelsen lenger. Personlig liker jeg ikke å gå til leger for å finne ut hva som skyldes problemene mine. En sjelden gang hvert skuddår er jeg å finne på legekontoret. Jeg vet ikke en gang hvem legen min er nå. Jeg er fast bestemt på å løse søvnproblemene mine selv, gjerne gjennom litt risiko-research på google og diverse kvinneforum. Risiko - fordi jeg garantert ender opp med å tro at jeg har kreft i en finger eller noe annet dramatisk.





Hva gjør du for å sovne om kvelden?

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Februar 2016 » Januar 2016
hits