Dearest London

Hallo alle sammen! Nå befinner jeg meg i London sammen med Victoria igjen. Det var virkelig rett tid å reise til London i vinterferien, jeg elsker jo denne byen! Vi skal til å spise lunch på Hard Rock Cafe nå, men det tar litt tid å få plass. Det er så lang ventetid for et bord her, 1,5 time! Det er utrolig lenge, så vi tenker at vi virkelig må nyte bordet vi får når den tid kommer. Skal bli utrolig godt å få i seg noe mat, ettersom vi nå sitter på en pub, noe de her kaller venterom.

Jeg har vært her siden mandag, og blir til fredag. Tanken på at jeg kun kan ha 15 kilo med meg hjem gir meg frysninger, Fordi jeg har allerede handlet litt for mye, tror jeg. Butikkene her er overfylte med nydelige klær og sko, og jeg klarer virkelig ikke å begrense meg. Personlig er jeg ikke glad å handle på bikbok, h&m, vubus og lignende, fordi da møter jeg folk med nøyaktig like klær over alt. Jeg vurderer sterkt å betale litt ekstra for å få flere kilo med meg hjem, selv om klesskapet mitt egentlig ikke har kapatisitet for det. Om ikke kan jeg reise hjem som en eskimo med alle de nye klærne på meg ;)

Hva gjør du i vinterferien?

1 bukse - 4 antrekk

black jeans

Nå begynner våren å komme, og sola titter støtt og stadig frem nå for tiden! Det er på tide å finne frem vårklærene, og forberede garderoben for den fineste av alle årstider. Personlig elsker jeg våren, hvor det ikke er hverken for varmt eller for kaldt. Man kan kle seg i lag på lag, og man kan også kle seg lettere kledd. Om våren kommer blomstene, alle fargene, alle formene, mønstrene og lyset.

Hvilket av antrekkene likte du best?

Hva skal det bli av meg?

Jeg har alltid likt å skrive. Skrive kort og skrive langt. Skrive tekster for meg selv, skrive på bloggen, og skrive artikler til avisa. På skrivedager på skolen elsker jeg å skrive artikler, og nærmest smågleder meg i håp om kjekke engasjerende oppgaver. Helt siden ungdomsskolen har planen vært å bli journalist. Jeg har lenge ønsket å kunne leve på å skrive, fordi det er en så utrolig god følelse å få ord ned på arket. Det å kunne skrive en kommentar i avisen og vite at folk kan relaterer seg til det jeg skriver, er en utrolig god følelse. Tilbakemeldinger får jeg i bøtter og spann, og for meg er konstruktiv kritikk på mine artikler kjempegøy å lese. Her om dagen var jeg på utdanningsmesse, og da gikk alle planene mine inn i en stor krøllet plan. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil lenger, og det gjør meg utrolig stresset. Jeg har lyst til å studere så utrolig mye, men har regnet ut at om jeg skal gjøre alt - vil jeg være minst 35 år når jeg er ferdig. Jeg vil jo ikke tilbringe nesten hele livet mitt på skolebenken heller, så hva gjør jeg da?

En ting jeg er sikker på at mange tenker; hva skal jeg gjøre med resten av livet mitt når jeg blir voksen? Jeg trodde en utdanningsmesse ville bli veldig godt, og bare styrke sikkerheten min på å bli journalist. Så feil kunne jeg altså ta. Nå vil jeg studere psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, journalistikk, jus, markedsføring, statsvitenskap, ernæringsfysiologi, grafisk design - ja lista er utrolig lang. Alle emner virker utrolig spennende, og jeg ønsker virkelig å gjøre absolutt alt på en og samme tid. Det går nok ikke, og jeg må plukke ut det jeg aller mest har lyst på, og det er et stort dilemma. Vi har så utrolig mange gode skoler, med fantastiske utdanningsmuligheter her i Norge! Tanken på at det faktisk er gratis å studere ved de fleste av dem er litt surrealistisk, fordi det styrker bare mitt ønske om å virkelig studere alt. 

Tanken har slått meg, jeg blir alt for lett engasjert og interessert i saker. Om jeg syntes en artikkel er spennende, kan jeg sitte å lese alle kommentarene i et debattforum - og ikke bry meg om at det er over 500 kommentarer. Debatter om diverse temaer er så utrolig spennende å følge med på, som for eksempel debatten om unge jenter med dyre vesker. Jeg har lest så utrolig mange både gode og dårlige argumenter om dette temaet de siste dagene, og det hele er bare gripende. Jeg vet med meg selv at jeg hadde klart å studere hver eneste på listen min, nettopp fordi jeg blir så lett engasjert. Problemstillinger hadde selvfølgelig dukket opp, litt motgang, men er ikke det hele poenget med å studere? Jeg lærer jo mest om jeg møter litt motgang en gang i blant.

Jeg sitter nå i en "livskrise", som egentlig ikke er så stor krise. For om jeg angrer på valget mitt, kan jeg ikke bare begynne på noe annet året etter? Nei. Jeg kan virkelig ikke ha et år uten mening, et år hvor jeg bare venter på at livet mitt skal begynne. Et friår er for meg helt ut av bildet, jeg ønsker ikke å ta fri et år for å eks reise. Det kan jeg ta senere, når jeg har penger til å virkelig reise. Å sitte hjemme et helt år å bare vente virker som tortur, jeg er utålmodig og veldig glad i skole, eg gleder meg allerede hakk i hæl til å begynne på høyskole. Uis har lenge vært min prioritet, det er den skolen jeg vil gå på. De har mange ulike tilbud, er midt i en stor fin by, og dessuten ikke langt borte fra vaskemaskinen til mamma (som jeg sikkert får bruk for som fattig student). Uis har også studentavis som jeg for flere måneder bestemte meg for å komme med i, koste hva det koste vil. Uis har nok ikke alle utdanningsmulighetene jeg vil gå på, men det er på en måte bare positivt. På den måten er det med på å begrense mulighetene mine, og en hjelpefunksjon til å kutte ned lista mi.

Så hva blir det av meg her i livet? Jeg vil jo enda bli journalist, selv om lista bak dette er like lang som infinity. Jeg vil jo ha en sikker og stabil jobb, noe mange forteller at journalister ikke har. Hvorfor blir det da ikke lett for meg å bare velge en av utdanningene med sikker jobbmulighet da? Kanskje jeg tviholder på min journalistdrøm som har ligget i meg i så mange år. Jeg vil jo hjelpe mennesker, og nesten alle utdanningene på listen min handler om nettopp dette. Men, journalister hjelper også mennesker, gjør de ikke det? De er vaktbikkja som passer på hele samfunnet vårt, og ser til at rett er rett. Å være en del av dette blir bare en drømmesituasjon for meg. Å kunne både skrive og hjelpe mennesker på en og samme tid, hvor flott er ikke det?



Så ja, hva skal jeg gjøre nå? utdanningsmessen hadde så utrolig mye bra å by på, og jeg ble jo rett og slett helt pladask forelska i alle mulighetene mine. Jeg har godt nok snitt, gode tilpassningsmetoder, mye engasjemang og nærmest ingenting som stanser meg i å gjøre akuratt hva jeg selv ønsker. Alikevell klarer jeg ikke å bestemme meg helt for hva jeg ønsker. Det var en mann som sa at vi måtte velge med både hjertet og fornuften, men hvordan skal jeg klare det når hjertet mitt har lagret en plass for omtrent alle utdanningsrettningene som finnes? Jeg har et problem, et veldig stort problem.

Hva vil du bli når du bli "stor"?

Full kontroll

Nok en gang måtte jeg skaffe meg en personlig almanakk, som jeg har vært helt avhengig av de siste årene. Jeg kan ikke lenger se for meg en hverdag uten denne geniale lille boka. Konseptet til Personlig almanakk hvor du får designet og personliggjort din egen almanakk, passer meg i aller høyeste grad. Jeg er helt avhengig av å ha kontroll på dagene mine, og vandrer ellers rundt med en gigantisk klump av usikkerhet i magen. Det å ikke vite når jeg skal på jobb, når neste prøve er eller når jeg skal gjøre diverse ting, passer ikke meg. Jeg stresser meg selv helt opp i skyene, inntill jeg innser at det er på tide å kjøpe en ny almanakk. Heldig som jeg var, vant jeg et gavekort på <denne> bloggen, så slapp jeg å bruke penger på enda en almanakk. 

Tidelgere har jeg alltid valgt almanakken i størrelsen medium, hatt store bildecollager på både fremsiden og baksiden, og hatt vertikale sider med datoene. Denne gangen ville jeg gå mot min egen rytme, og bryte det vanedannede mønsteret jeg hadde. Jeg ønsket meg noe rent, men fortsatt inspirerende. Jeg ønsket meg noe lyst og lite, som var lett å ta med seg uten å tiltrekke seg all verdens oppmerksomhet. Derfor valgte jeg en enkel lys, liten almanakk med horisontalt innhold. Jeg angrer på at jeg ikke har gjort dette tideligere, fordi jeg er så mye mer fornøyd nå enn før! Den er så liten at den får plass oppi nesten alle vekene mine, men den er fortsatt ikke for liten. Skal ærlig innrømme at min første almanakk hadde et stort selfie av meg selv på utsiden, og jeg er ganske så sikker på at det er noe jeg ikke vil gjøre igjen. 


Noe personlig almanakk ikke har hatt tideligere, er disse geniale fargekodene langs sidene i boka. De gjør det mye lettere å finne frem til månedene o.l. som du trenger å se på. Endelig har det kommet en løsning så du slipper å bla deg gjennom over 40 sider for å finne datoen du ønsket å finne frem til. Jeg er vertfall veldig fornøyd med dette, og ble veldig overasket på en positiv måte da jeg oppdaget dette. En utrolig søt og genial effekt på almanakken, som gjør hverdagen nok ett skritt lettere. Personlig almanakk har virkelig gjort livet mitt lettere, og løftet byrden av å måtte være avhengig av mobilen for å kunne avtale ting.



Hvordan holder du orden på dagene dine?

Antrekk 03.02.15

Har du noen gang planlakt et antrekk, men dagen etter funnet ut at det ikke passet været helt alikevell? vell, det skjedde med meg i dag. Jeg hadde planlagt en søt kjole, med kåpe, ballerinasko og en liten veske. Da jeg våknet opp i dag var det klinis på bakken, og jeg kan bare tenke meg hva kombinasjonen av ballerinasko og kjole ville gjort med meg. Som oftest har jeg alltid en "plan B" for antrekkene mine, dersom været eller humøret mitt endrer rettning. I dag, hadde jeg ikke det. Så da jeg våknet 20 minutter før jeg måtte komme meg ut av huset i dag morges, måtte jeg bare slenge på noe i farten. Ble nesten imponert over meg som ikke hoppet rett i haremsbuksa, en behagelig topp med hettegenser over. Thums up for meg!

Jakke - Primark       Topp - Forever21        Belte - Bikbok        Shorts - h&m        Sunnies - Rayban

Hva syntes du om antrekket?

Pierced ears

Vet dere hva? i dag overvant jeg min egen frykt, og fikk endelig tatt to ekstra hull i øreflippene. Har lenge sett på bilder på av veninner, andre bloggere, weheartit og pintrest; og konklusjonen min har lenge vært at det er utrolig flott og feminimt med flere hull i ørene. Det gir så mange muligheter for variasjon og lek, og etter min mening kan man i større grad velge om man ønsker å ha rocka eller feminint tilbehør. Nå må jeg vare vente 6 uker til, så kan jeg style ørene mine akkurat som jeg selv ønsker! Jeg har kjøpt inn en hel haug med øredobber som jeg storgleder meg til å få bruke.

Sist gang jeg tok hull i ørene var jeg 6 år, livredd og klar til å flykte landet allerede etter det første hullet var skutt. Strengt tatt var jeg så redd, og hadde utrolig vont, etter det første hullet var tatt. Jeg blodnektet å ta hull nummer to, og husker at det måtte mye overbevisning og litt bestikkelser til for å få meg til å sette meg ned i stolen igjen for å fullføre "hull i ørene"-prosjektet. Jeg husker også at jeg var utrolig stolt over hullene i ørene mine når begge var tatt, og gledet meg til å gå på skolen for å vise det til alle veninnene mine.

Helt ærlig, har jeg gått rundt og vært ekstremt nervøs i hele dag. Muligens i flere uker. Jeg var nesten helt sikker på at jeg kom til å feige ut, igjen, etter det første hullet ble tatt. Heldig som jeg var, kunne salongen tilby meg å ta begge hullene på en og samme tid. Selvfølgelig takket jeg ja, ettersom min evige frykt mot nåler og spisse gjenstander hadde skremt meg bort fra det hele om det ikke var tilfellet. Jeg forventet at det hele skulle gjøre utrolig vondt, og var veldig klar til å ligge i senga resten av dagen. Overraskende nok gjorde det bare vondt de første minuttene, og nå er det bare litt ubehagelig. Lykke sier bare jeg! Nå skal jeg bare være flink til å rense og drive renhold, fordi jeg skal ikke ta hullene på nytt dersom noe går galt, noe det har gjort tideligere. Hullene i ørene mine skal ikke få sjangsen til å gro igjen, fordi nå er jeg ferdig med hull i ørene, og skal aldri lage flere hull på kroppen igjen, forhåpentligvis. 


Hvor har du piercinger?

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Februar 2016 » Januar 2016
hits