Dearest London

Hallo alle sammen! N befinner jeg meg i London sammen med Victoria igjen. Det var virkelig rett tid reise til London i vinterferien, jeg elsker jo denne byen! Vi skal til spise lunch p Hard Rock Cafe n, men det tar litt tid f plass. Det er s lang ventetid for et bord her, 1,5 time! Det er utrolig lenge, s vi tenker at vi virkelig m nyte bordet vi fr nr den tid kommer. Skal bli utrolig godt f i seg noe mat, ettersom vi n sitter p en pub, noe de her kaller venterom.

Jeg har vrt her siden mandag, og blir til fredag. Tanken p at jeg kun kan ha 15 kilo med meg hjem gir meg frysninger, Fordi jeg har allerede handlet litt for mye, tror jeg. Butikkene her er overfylte med nydelige klr og sko, og jeg klarer virkelig ikke begrense meg. Personlig er jeg ikke glad handle p bikbok, h&m, vubus og lignende, fordi da mter jeg folk med nyaktig like klr over alt. Jeg vurderer sterkt betale litt ekstra for f flere kilo med meg hjem, selv om klesskapet mitt egentlig ikke har kapatisitet for det. Om ikke kan jeg reise hjem som en eskimo med alle de nye klrne p meg ;)

Hva gjr du i vinterferien?

1 bukse - 4 antrekk

black jeans

N begynner vren komme, og sola titter sttt og stadig frem n for tiden! Det er p tide finne frem vrklrene, og forberede garderoben for den fineste av alle rstider. Personlig elsker jeg vren, hvor det ikke er hverken for varmt eller for kaldt. Man kan kle seg i lag p lag, og man kan ogs kle seg lettere kledd. Om vren kommer blomstene, alle fargene, alle formene, mnstrene og lyset.

Hvilket av antrekkene likte du best?

Hva skal det bli av meg?

Jeg har alltid likt skrive. Skrive kort og skrive langt. Skrive tekster for meg selv, skrive p bloggen, og skrive artikler til avisa. P skrivedager p skolen elsker jeg skrive artikler, og nrmest smgleder meg i hp om kjekke engasjerende oppgaver. Helt siden ungdomsskolen har planen vrt bli journalist. Jeg har lenge nsket kunne leve p skrive, fordi det er en s utrolig god flelse f ord ned p arket. Det kunne skrive en kommentar i avisen og vite at folk kan relaterer seg til det jeg skriver, er en utrolig god flelse. Tilbakemeldinger fr jeg i btter og spann, og for meg er konstruktiv kritikk p mine artikler kjempegy lese. Her om dagen var jeg p utdanningsmesse, og da gikk alle planene mine inn i en stor krllet plan. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil lenger, og det gjr meg utrolig stresset. Jeg har lyst til studere s utrolig mye, men har regnet ut at om jeg skal gjre alt - vil jeg vre minst 35 r nr jeg er ferdig. Jeg vil jo ikke tilbringe nesten hele livet mitt p skolebenken heller, s hva gjr jeg da?

En ting jeg er sikker p at mange tenker; hva skal jeg gjre med resten av livet mitt nr jeg blir voksen? Jeg trodde en utdanningsmesse ville bli veldig godt, og bare styrke sikkerheten min p bli journalist. S feil kunne jeg alts ta. N vil jeg studere psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, journalistikk, jus, markedsfring, statsvitenskap, ernringsfysiologi, grafisk design - ja lista er utrolig lang. Alle emner virker utrolig spennende, og jeg nsker virkelig gjre absolutt alt p en og samme tid. Det gr nok ikke, og jeg m plukke ut det jeg aller mest har lyst p, og det er et stort dilemma. Vi har s utrolig mange gode skoler, med fantastiske utdanningsmuligheter her i Norge! Tanken p at det faktisk er gratis studere ved de fleste av dem er litt surrealistisk, fordi det styrker bare mitt nske om virkelig studere alt.

Tanken har sltt meg, jeg blir alt for lett engasjert og interessert i saker. Om jeg syntes en artikkel er spennende, kan jeg sitte lese alle kommentarene i et debattforum - og ikke bry meg om at det er over 500 kommentarer. Debatter om diverse temaer er s utrolig spennende flge med p, som for eksempel debatten om unge jenter med dyre vesker. Jeg har lest s utrolig mange bde gode og drlige argumenter om dette temaet de siste dagene, og det hele er bare gripende. Jeg vet med meg selv at jeg hadde klart studere hver eneste p listen min, nettopp fordi jeg blir s lett engasjert. Problemstillinger hadde selvflgelig dukket opp, litt motgang, men er ikke det hele poenget med studere? Jeg lrer jo mest om jeg mter litt motgang en gang i blant.

Jeg sitter n i en "livskrise", som egentlig ikke er s stor krise. For om jeg angrer p valget mitt, kan jeg ikke bare begynne p noe annet ret etter? Nei. Jeg kan virkelig ikke ha et r uten mening, et r hvor jeg bare venter p at livet mitt skal begynne. Et frir er for meg helt ut av bildet, jeg nsker ikke ta fri et r for eks reise. Det kan jeg ta senere, nr jeg har penger til virkeligreise. sitte hjemme et helt r bare vente virker som tortur, jeg er utlmodig og veldig glad i skole, eg gleder meg allerede hakk i hl til begynne p hyskole. Uis har lenge vrt min prioritet, det er den skolen jeg vil g p. De har mange ulike tilbud, er midt i en stor fin by, og dessuten ikke langt borte fra vaskemaskinen til mamma (som jeg sikkert fr bruk for som fattig student). Uis har ogs studentavis som jeg for flere mneder bestemte meg for komme med i, koste hva det koste vil. Uis har nok ikke alle utdanningsmulighetene jeg vil g p, men det er p en mte bare positivt. P den mten er det med p begrense mulighetene mine, og en hjelpefunksjon til kutte ned lista mi.

S hva blir det av meg her i livet? Jeg vil jo enda bli journalist, selv om lista bak dette er like lang som infinity. Jeg vil jo ha en sikker og stabil jobb, noe mange forteller at journalister ikke har. Hvorfor blir det da ikke lett for meg bare velge en av utdanningene med sikker jobbmulighet da? Kanskje jeg tviholder p min journalistdrm som har ligget i meg i s mange r. Jeg vil jo hjelpe mennesker, og nesten alle utdanningene p listen min handler om nettopp dette. Men, journalister hjelper ogs mennesker, gjr de ikke det? De er vaktbikkja som passer p hele samfunnet vrt, og ser til at rett er rett. vre en del av dette blir bare en drmmesituasjon for meg. kunne bde skrive og hjelpe mennesker p en og samme tid, hvor flott er ikke det?



S ja, hva skal jeg gjre n? utdanningsmessen hadde s utrolig mye bra by p, og jeg ble jo rett og slett helt pladask forelska i alle mulighetene mine. Jeg har godt nok snitt, gode tilpassningsmetoder, mye engasjemang og nrmest ingenting som stanser meg i gjre akuratt hva jeg selv nsker. Alikevell klarer jeg ikke bestemme meg helt for hva jeg nsker. Det var en mann som sa at vi mtte velge med bde hjertet og fornuften, men hvordan skal jeg klare det nr hjertet mitt har lagret en plass for omtrent alle utdanningsrettningene som finnes? Jeg har et problem, et veldig stort problem.

Hva vil du bli nr du bli "stor"?

Full kontroll

Nok en gang mtte jeg skaffe meg en personlig almanakk, som jeg har vrt helt avhengig av de siste rene. Jeg kan ikke lenger se for meg en hverdag uten denne geniale lille boka. Konseptet til Personlig almanakk hvor du fr designet og personliggjort din egen almanakk, passer meg i aller hyeste grad. Jeg er helt avhengig av ha kontroll p dagene mine, og vandrer ellers rundt med en gigantisk klump av usikkerhet i magen. Det ikke vite nr jeg skal p jobb, nr neste prve er eller nr jeg skal gjre diverse ting, passer ikke meg. Jeg stresser meg selv helt opp i skyene, inntill jeg innser at det er p tide kjpe en ny almanakk. Heldig som jeg var, vant jeg et gavekort p <denne> bloggen, s slapp jeg bruke penger p enda en almanakk.

Tidelgere har jeg alltid valgt almanakken i strrelsen medium, hatt store bildecollager p bde fremsiden og baksiden, og hatt vertikale sider med datoene. Denne gangen ville jeg g mot min egen rytme, og bryte det vanedannede mnsteret jeg hadde. Jeg nsket meg noe rent, men fortsatt inspirerende. Jeg nsket meg noe lyst og lite, som var lett ta med seg uten tiltrekke seg all verdens oppmerksomhet. Derfor valgte jeg en enkel lys, liten almanakk med horisontalt innhold. Jeg angrer p at jeg ikke har gjort dette tideligere, fordi jeg er s mye mer fornyd n enn fr! Den er s liten at den fr plass oppi nesten alle vekene mine, men den er fortsatt ikke for liten. Skal rlig innrmme at min frste almanakk hadde et stort selfie av meg selv p utsiden, og jeg er ganske s sikker p at det er noe jeg ikke vil gjre igjen.


Noe personlig almanakk ikke har hatt tideligere, er disse geniale fargekodene langs sidene i boka. De gjr det mye lettere finne frem til mnedene o.l. som du trenger se p. Endelig har det kommet en lsning s du slipper bla deg gjennom over 40 sider for finne datoen du nsket finne frem til. Jeg er vertfall veldig fornyd med dette, og ble veldig overasket p en positiv mte da jeg oppdaget dette. En utrolig st og genial effekt p almanakken, som gjr hverdagen nok ett skritt lettere. Personlig almanakk har virkelig gjort livet mitt lettere, og lftet byrden av mtte vre avhengig av mobilen for kunne avtale ting.



Hvordan holder du orden p dagene dine?

Antrekk 03.02.15

Har du noen gang planlakt et antrekk, men dagen etter funnet ut at det ikke passet vret helt alikevell? vell, det skjedde med meg i dag. Jeg hadde planlagt en st kjole, med kpe, ballerinasko og en liten veske. Da jeg vknet opp i dag var det klinis p bakken, og jeg kan bare tenke meg hva kombinasjonen av ballerinasko og kjole ville gjort med meg. Som oftest har jeg alltid en "plan B" for antrekkene mine, dersom vret eller humret mitt endrer rettning. I dag, hadde jeg ikke det. S da jeg vknet 20 minutter fr jeg mtte komme meg ut av huset i dag morges, mtte jeg bare slenge p noe i farten. Ble nesten imponert over meg som ikke hoppet rett i haremsbuksa, en behagelig topp med hettegenser over. Thums up for meg!

Jakke- Primark Topp- Forever21 Belte- Bikbok Shorts- h&m Sunnies- Rayban

Hva syntes du om antrekket?

Pierced ears

Vet dere hva? i dag overvant jeg min egen frykt, og fikk endelig tatt to ekstra hull i reflippene. Har lenge sett p bilder p av veninner, andre bloggere, weheartit og pintrest; og konklusjonen min har lenge vrt at det er utrolig flott og feminimt med flere hull i rene. Det gir s mange muligheter for variasjon og lek, og etter min mening kan man i strre grad velge om man nsker ha rocka eller feminint tilbehr. N m jeg vare vente 6 uker til, s kan jeg style rene mine akkurat som jeg selv nsker! Jeg har kjpt inn en hel haug med redobber som jeg storgleder meg til f bruke.

Sist gang jeg tok hull i rene var jeg 6 r, livredd og klar til flykte landet allerede etter det frste hullet var skutt. Strengt tatt var jeg s redd, og hadde utrolig vont, etter det frste hullet var tatt. Jeg blodnektet ta hull nummer to, og husker at det mtte mye overbevisning og litt bestikkelser til for f meg til sette meg ned i stolen igjen for fullfre "hull i rene"-prosjektet. Jeg husker ogs at jeg var utrolig stolt over hullene i rene mine nr begge var tatt, og gledet meg til g p skolen for vise det til alle veninnene mine.

Helt rlig, har jeg gtt rundt og vrt ekstremt nervs i hele dag. Muligens i flere uker. Jeg var nesten helt sikker p at jeg kom til feige ut, igjen, etter det frste hullet ble tatt. Heldig som jeg var, kunne salongen tilby meg ta begge hullene p en og samme tid. Selvflgelig takket jeg ja, ettersom min evige frykt mot nler og spisse gjenstander hadde skremt meg bort fra det hele om det ikke var tilfellet. Jeg forventet at det hele skulle gjre utrolig vondt, og var veldig klar til ligge i senga resten av dagen. Overraskende nok gjorde det bare vondt de frste minuttene, og n er det bare litt ubehagelig. Lykke sier bare jeg! N skal jeg bare vre flink til rense og drive renhold, fordi jeg skal ikke ta hullene p nytt dersom noe gr galt, noe det har gjort tideligere. Hullene i rene mine skal ikke f sjangsen til gro igjen, fordi n er jeg ferdig med hull i rene, og skal aldri lage flere hull p kroppen igjen, forhpentligvis.


Hvor har du piercinger?

Les mer i arkivet Juni 2016 Februar 2016 Januar 2016
hits