Hvor er eksamenangsten?

Hei alle mine kjære lesere. Mitt fravær har vart lenge, men med god grunn. Uten å lage et helt innlegg som unnskyldning, kan jeg kort og enkelt si; Jeg har jobbet beinhardt til eksamen. Vel, dette innlegget skal jo handle om eksamen, så litt "jeg har en god grunn" vil vell egentlig skinne gjennom. 

Jeg kan begynne med å fortelle at de siste ukene har morgen, dag, kveld og nesten natt har gått til forberedelser til eksamen. Jeg har kjøpt inn nye lesebriller, og skrevet ut flere kulepenner. Den første eksamenen i exphil har jeg i morgen, den neste på fredagen. Uka etter har jeg eksamen i Kommunikasjon og medier, og uka etter det igjen har jeg eksamen i journalistikk. Viktige prøver jeg må ta seriøst, kommer altså en etter en som perler på en snor. Jeg har grått, dratt meg selv i håret - og til og med lest til det renner blod ut av nesen min (æsj, but true). Liker å tro at det var hjernen min sin måte å si at nok er nok, selv om jeg innerst inne vet at det er lite sannsynlig. Det verste er vel egentlig, at jeg ikke helt vet hva jeg føler om at eksamen er så nær.


En ting som forundrer meg, er hvor avslappet jeg er i forhold til eksamen. Jeg er ikke nervøs. Jeg har ikke angst. Jeg stresser ikke. Jeg er helt rolig og normal. Dette kjennetegner ikke meg i det hele tatt, det er helt merkelig. Ved tidligere eksamener og "store prøver", for eksempel førerprøven, har jeg vandret rundt som et nervevrak i flere dager i forveien. Muligens er det en god ting at jeg er så trygg på meg selv, og vet at alt går godt til slutt. 

Det jeg frykter mest er hvilken karakter jeg kommer til å ende opp med i de forskjellige fagene dette semesteret. Jeg vet ikke helt hva som forventes av meg, og vet ikke hva som skal til for å få A og B. Det er selvfølgelig disse karakterene jeg sikter meg inn mot, på lik linje som jeg satset på 5 og 6 på videregående. Jeg har ikke tatt meg friår, og har altså gått rett fra videregående til universitetet. Det er en stor, men lite kompleks overgang. Mine holdninger til karakterer har fulgt meg fra videregående. Jeg er "besatt" av å prestere best mulig, selv om andre sier at det ikke er så lurt. Fra flere hold har jeg fått vite at i noen fag er man glad så lenge man består. I dag er dette en urealistisk tankegang for meg. Jeg vil jo prestere best, slik som tidligere!

En ting er sikkert; jeg nyter juleferien jeg har fått nå. Jeg har ingen flere forelesninger igjen, er ferdig med alle innleveringer - dermed må jeg bare møte opp og fullføre eksamenene mine. I desember skal jeg ut og kjøpe meg en fortjent premie til meg selv. En premie for at jeg ikke tok friår, at jeg har fullført dette semesteret, overlevd fire eksamener og delvis julegave til meg selv. Lenge leve egoisme, eller?

Er det bare meg som premierer meg selv for å fullføre ting?

3 kommentarer

Tonje Pettersen

15.11.2015 kl.13:42

Masse lykke til med den kommende eksamen :)

Ha en fin dag:)

Maren

15.11.2015 kl.13:45

Sikker på at prøvene dine går bra, det er deg vel fortjent iallefall:). Jeg mener at gjør man sitt beste så er det godt nok:). Kos deg med noe godt og ha en knall søndag videre :):):)

Andora Hylland

15.11.2015 kl.14:11

Vi fikser det, Pia! :D

Skriv en ny kommentar

hits