Where is home?

I det siste har jeg tenkt en god del på hva som egentlig kan kalles for hjemme nå. Helt ærlig, vet jeg det ikke selv lenger. Jeg har min egen flotte leilighet her i Sandnes, men samtidig har jeg enda soverommet og den gode senga mi i Haugesund. Hvilken av disse som er "hjemme" for meg nå, er bare forvirrende. Til de som enda bor i Haugesund sier jeg "ja, jeg kommer hjem i helga". Men samtidig sier jeg til de her i Stavanger-området at jeg snart er hjemme, når jeg kommer til leiligheten. Jeg bor jo ikke hos foreldrene mine lenger, og bor et flertalls kommuner unna de. Det hele er egentlig en veldig forvirrende situasjon, og jeg tviler på at jeg er helt alene med å sitte med denne følelsen.

Da jeg flyttet hadde jeg gledet meg i flere måneder. Kjøpt inn møbler, dekor, kjøkkenredskaper og andre nødvendigheter for å flytte inn. Jeg var klar for å gjøre noe nytt, selvstendig og spennende. Nå skal jeg fortsette å bo og studere i denne byen i 3 år til, med litt utflyttinger inn i mellom. Hvordan vil situasjonen min bli dersom jeg velger å ta praksisperioden min i Oslo? Da vil jeg bo der i 10-20 uker. Vil det være Haugesund eller Sandnes jeg kaller for hjemme da, eller kanskje Oslo? Likt som når jeg skal dra på utveksling i et halvt år, hvor vil hjemmet mitt være da? Hva når jeg skal flytte for å studere videre eller jobbe i en annen by? Jeg skal flytte så voldsomt mye på meg de neste årene, at det hele blir bare vanskelig å tenke på.

Selv nå er jeg usikker på hvilken postkasse jeg skal sende pakkene mine til. Frem til nå har jeg sendt de litt hit og dit, og egentlig ikke helt funnet ut av det. Selvfølgelig ville det enkleste vært å sendt dem til Sandnes, men jeg føler at det blir problematisk dersom jeg må hente dem på postkontoret. Jeg vet jo ikke hvor det er en gang. Dessuten er det jo en god grunn å reise til Haugesund for å hente alle godsakene som har havnet i postkassen.

Kanskje dette er en følelse jeg alltid kommer til å ha som student? Jeg kommer jo ikke til å kjøpe noe hjem som er mitt eget før jeg er ferdig med studenttilværelsen, om ikke veldig lenge etter det også. Muligens jeg aldri vil være sikker på hva som er "hjemme", før jeg har kjøpt noe selv. Og det kan jeg jo leve med. Det er jo ikke en vanskelig situasjon jeg er i nå, det er bare noe jeg har undret over de siste ukene.

Jeg har aldri slitt med hjemlengsel, og alltid vært likegyldig til stedet jeg har vært. Jeg er jo vandt til å flytte en del. Både til nye hus, nye land og mellom skilte foreldre. Reising har også vært en stor del av min hverdag i alle år. Man kan nesten si at jeg har blitt ekspert på å bo i en koffert og flytte på meg.

Jeg har egentlig alltid vist at jeg ikke ville bo i Haugesund når jeg en dag ble ferdig å studere. Jeg tror og håper at jeg ikke må bo der. Jeg føler at det er flere muligheter for meg andre steder, langt-langt borte. Jeg har vell vokst fra den byen, kan man vell si? Jeg er veldig glad i storbyer hvor man bare smelter inn med store folkemengder. Har mange muligheter. Et sted hvor det skjer mye, og det finnes noe for alle de forskjellige personlighetene. 


Har du kjent på denne følelsen før?

2 kommentarer

REBECCA HOLDER

15.10.2015 kl.16:32

haha kjenner meg så igjen. Skal liksom hjem Tønsberg der jeg er fra, men når jeg skal dra derfra, skal jeg hjem til Oslo igjen også .. Jeg liker å si " jeg kommer fra Tønsberg, der er hjemmet mitt, men jeg BOR i Oslo" :)

Pia Vinningland

15.10.2015 kl.19:11

REBECCA HOLDER: Haha, er slik for meg også!

Skriv en ny kommentar

hits