Feriehysteriet er i gang - ulykker på veien er i sikte

Høstferien startet for de fleste på fredag, men ikke for meg. Jeg får nok ikke ferie før juleferien, men valgte alikevell å reise hjem for å passe på lillebroren min mens mamma er bortreist. Man merker raskt at de fleste skal reise i fellesferiene. Veiene er fulle, folk kjører raskt og er stresset. Alle vil komme seg til hytta, flyplassen og andre feriesteder raskest mulig. Alle vil være først, og glemmer ut at egentlig tenker hele gjengen likt. Det er fort å glemme at man ikke er alene på hverken veien - eller i bilen. Trykke litt ekstra på gassen, skru opp musikken og dra hverdagsstresset med seg i kjøreturen. 

Jeg har ikke egen bil, og reiser derfor med buss når jeg skal hjem til Haugesund. På fredag tok jeg en tidligere buss, fordi jeg tenkte jeg ville slippe unna dette feriehysteriet.Det gjorde jeg da altså ikke. Tvert i mot - vi stoppet opp noen hundre meter fra en dødsulykke. Man leser hele tiden om folk som kjører av veien, kræsjer i biler, fjell og i autovernet når ferien begynner. På SSB kan man også se at de fleste dødsulykkene på veien skjer i fellesferiene. Jeg kunne se helikopteret, brannbilen og alle blålysene gjennom trærne. Rett rundt svingen, bare noen meter fra meg, hadde det nettopp vært en front mot front kollisjon. 

Vi sto stille på veien i over 2 timer. Mennesker begynte å gå ut av bilene sine for å undersøke hva som hadde skjedd. Da en brannmann gikk fra bil til bil og fortalte hvor lenge vi kom til å stå stille, kjørte de fleste bilene tilbake for å finne en annen vei til sitt mål. Veien sto fast i begge retninger, og jeg kan tenke meg at det var flere som ikke rakk det de skulle. Men, det er konsekvensen av at vi stresser så mye når ferien begynner.



Jeg merket også dette feriehysteriet i går, da jeg skulle kjøre en liten time for å ta med min lillebror til klatreparken i Nedstrand. Personlig er jeg veldig obs på å følge fartsgrensen, og ligger gjerne under den dersom veiforholdene er helt forferdelige. På veien jeg kjørte var det et stort fjell, med bråe svinger og med liten sikt i 80-sonen. Jeg vet at det ikke er en god kombinasjon, fordi man vet virkelig aldri hva man møter rundt neste sving eller over den neste bakken. Det kan være mennesker, dyr, en ulykke eller hva som helst. Derfor bremser jeg ned farten - fordi det ville vært egoistisk å gjøre noe annet. 

Det som irriterte meg grenseløst på denne bilturen, var at jeg hadde en annen bil bak meg. Nei, det er ikke et problem at han skulle til akkurat samme sted som meg. Men, det er respektløst å legge seg helt opp i min bil, til og med når jeg kjører 80 km/t. Jeg klarte å se at denne mannen også hadde barn i baksetet, og jeg ville trodd at han ville beskyttet dem. Men - nei. Hadde jeg måtte bråbremse, hadde jeg ikke hatt muligheten til det. Han hadde da kjørt rett inn i min bil. Jeg prøvde flere ganger å signalisere at han måtte gi litt mer avstand mellom bilene våre, men han må nok ha vært både blind, døv og dum. Dette er noe som irriterer meg grenseløst på veien. 

Dersom vi alle bare kunne slappet av, pustet ut og tok ferien med ro - tror jeg ikke det ville vært like mange ulykker på veien. Skal ikke ferier være avslappende, og et lite avbrekk fra vår allerede stressende hverdag? Det er utrolig viktig og alltid huske at man ikke er alene på veien. I din egen og i andre biler kan det sitte uskyldige barn, som ikke i det hele tatt kan kontrollere trafikken. De har ingenting de skulle sakt, fordi de fleste vet det ikke når du kjører for fort. Vi risikerer ikke bare våre egne liv, men også andres. 


Har du opplevd noe skummelt på veien?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits