Påbygg dreper en del av deg

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan jeg lå våken og funderte rundt hvilket valg jeg skal ta om skole de neste dagene. Men, jeg må jo ha kommet i denne situasjonen på et vis, når jeg har kommet inn på to skoler med høyere utdanning. Det er dette jeg skal ta opp i dette innlegget, nemlig hvordan året med påbygg har vært! Et påbyggsår er beryktet for å være hardt, tøft og ekstremt tungt teoretisk sett. For meg som hadde gått veldig praktisk rettet yrkesfag i to år, kan jeg love dere at overgangen var tøff! Hadde det ikke vært for at jeg lærer raskt, tror jeg ikke at jeg ville kommet inn på en eneste skole nå.

Jeg kan like så godt begynne helt fra starten, fra ungdomsskolen. Jeg har alltid visst at jeg skal på høyskole, studere, få meg en bachelor og ganske sannsynlig en master! Innen hvilket felt har jeg aldri vært helt sikker på, så jeg bestemte meg for å gå på medier og kommunikasjon på videregående. Jeg hadde to fantastiske år ved denne linja, før jeg sto fremfor påbygg. Jeg kunne få et litt "annerledes" påbyggsår ettersom jeg hadde gått på media, hvor jeg slapp valgfag og kunne ha mediefag dette året. Det ville også bety at jeg hadde 5 timer ekstra på skolebenken hver uke, i forhold til vanlig påbygg. "Good deal" tenkte jeg, fordi da slipper jeg jo å lære meg et helt nytt fag. 

Påbyggsåret mitt begynte, og jeg innså i starten at det holdt opp til røyktet sitt. Det var utrolig tøft i starten. Det var flere ganger jeg hadde lyst å droppe ut, hoppe av og bli en del av drop-out statistikken. Jeg fant ut at jeg måtte finne motivasjonsfaktorer som holdt meg på skolebenken, noe som kom til å bli dyrt for min del. Jeg bestilte meg london-tur, så frem til klassetur og russetiden. Jeg hadde mange nedtellinger, og det var disse som holdt meg igjen. Etter hvert, rundt juletidene, lettet det litt opp i skyene, jeg fant hvilke puggemetoder som fungerte for meg og de siste månedene så endelig lysere ut. 

Jeg har alltid hatt litt klisterhjerne, så det er lett for meg å huske ting. For meg fungerte det å notere febrilsk i alle timer, i alle fag, og lese lnoen ganger gjennom notatene før en prøve. Jeg klarte å komme meg fra 3 til 5 i matte, og på et magisk vis fikk jeg 5 i naturfag, uten å vite hva jeg leste om. Det ble fortalt at norsk og historie var de tøffeste fagene på påbygg. Historie var mitt sterkeste fag, og jeg har en sterk tro på at karakteren man får i norsk varierer veldig på hvilken lærer du har. Jeg kan enkelt si at det gikk bedre for meg på eksamen, både i bokmål og nynorsk, enn hva mine TO norsklærere ville gi meg. 

Under dette tøffe skoleåret med lange skoledager, tøffe teoretiske skoletimer lærerene stappet med teori de egentlig ikke hadde tid til å gjennomgå, lekser som jeg så vidt husket hva var - hadde jeg 2 jobber og russetiden. Jeg skrev så ofte jeg klarte for lokalavisen, jobbet etter skoletid på kjøpesenteret og feiret i helgene. Noen dager prøvde jeg å gå på trening, men man kan mildt si at det ble veldig undervurdert inni alle prioriteringene mine. Jeg hadde det veldig travelt, og var alltid helt utslitt når jeg endelig hadde en dag av. Jeg sov store deler av dagene, samtidig som jeg prøvde å holde bloggen gående, noe som ikke ble like vellykket som det andre. Til tider skulle man trodd at jeg hadde slitt ut både kroppen og hjernen totalt.

Etter mye frem og tilbake, ble det endelig eksamenstid for meg. Jeg ble trukket opp i bokmål og sidemål skriftlig, i tillegg til mediefag praktisk eksamen. Jeg har altså aldri blitt trukket til en muntlig eksamen! Disse eksamenene kom ganske raskt etter russetiden min, noe som gikk helt greit for min del. Jeg hadde ikke behov for å pugge til noen av eksamenene mine, fordi jeg hadde allerede all teori jeg trengte etter den crazy noteringen min i timene. (Note to self; Til neste år kjøper jeg iPad, så ødelegger jeg ikke ryggen på skoleveien med mac`en.) Eksamen gikk veldig bra, jeg kunne kanskje gjort det enda litt bedre, men når jeg ser på det store bildet nå, ser jeg at jeg virkelig gjorde alt jeg kunne. Jeg var så utmattet og demotivert mot slutten, at noe bedre tror jeg ikke hadde vært mulig.

Den første måneden har jeg brukt til å slappe av, masse. Jeg har vært så utslitt at sol er ikke noe jeg har sett på lenge. Jeg har ikke vært mye utendørs, og har egentlig bare ønsket å ligge inne alene, hele dagen og sove. Selv om det tross alt var ferie, klarte jeg ikke å utnytte det noe særlig. Jeg isolerte meg selv, rett og slett. Påbygg spiser en eventyrlig del av deg, dreper kreativiteten din, og tvinger deg inn i timer fylt med stress, angst og gråt. Jeg har ikke rørt kameraet mitt på noen måneder nå en gang, jeg som var så ivrig før, fordi påbygg la virkelig en demper på kreativiteten og fritiden min.

Jeg har nå hørt at høyskole ikke kan sammenlignes med videregående en gang. Jeg kan aldri i mine villeste tanker se for meg noe så vilt som påbygg igjen. Hadde jeg visst hva jeg gikk inn for da jeg søkte om påbygg, hadde jeg sikkert hoppet rett av og funnet en lærlingplass på flekken. Når jeg leser hva jeg nettopp har skrevet, virker et friår best for meg til neste år, but hell no. Jeg skal tilbake til skolebenken til høsten, fordi da studerer jeg det jeg selv vil, noe jeg er interessert i, noe som får frem gleden og kreativiteten i meg! Jeg må bare finne ut hvilken skole først, heheh.

Hva er det tøffeste du har gått gjennom?

11 kommentarer

Boddå

17.07.2015 kl.20:26

Har vært frem og tebake på masse, men fødsel var det værste! Men samtidig var det mye lykke i smerte, lykke til videre med studiene :-)!

Aina Bäckman Hatlebrekke

17.07.2015 kl.21:52

Åhh.. Jeg skal gå påbygg nå etter sommeren og jeg gruer meg masse. Jeg gikk også medier og kommunikasjon de to årene her, og jeg VET at det blir en stor overgang og jeg er veldig usikker på om jeg klarer det. Gi meg gjerne noen tips om du ønsker..

Pia Vinningland

17.07.2015 kl.21:59

Aina Bäckman Hatlebrekke: Masse lykke til! hmm... tips må jeg tenke litt på, får lage et innlegg av det! Men tipsene jeg kommer på med en gang er; sett deg "motivasjoner" slik som jeg hadde! Du trenger ikke å gjøre det så stort slik jeg gjorde det med london tur, men planlegg ting langt frem i tid som du virkelig GLEDER deg til, slik at du kan tenke på det når alt er som verst! Prøv å finne det morsomme i alle fagene, og skaff en studybuddy du kan øve på ALLE prøver med :) og ikke minst, ikke prøv å være en superwoman og press alt du kan inn i hverdagen... Heh, det var ikke mitt beste sjakktriks å ha 2 jobber på siden av skolen! Bare flaks jeg hadde almanakk for å holde kontroll, noe som reddet meg fra mange "glemte" prøver!

Trude Myhre

17.07.2015 kl.23:09

Herlig skrevet! Selv har jeg også akkurat fullført påbygg, og jeg kan virkelig ikke tenke meg å gjøre det en gang til. For min del var det helt ok frem til jul, jeg hadde hørt så mye om hvor ille det var, men jeg syntes ikke det var så ille. Det var ikke særlig mye prøver, og jeg hadde nok tid til å gjøre alt jeg skulle. Men når andretermin begynte ble det helt annerledes, for det virket som lærerne hadde spart alt til da. Det var innleveringer og prøver hele tiden, jeg brukte så utrolig mye fritid på skolearbeid, både helger og hverdager, det var grusomt, og jeg ble sååå sliten. Jeg kom igjennom, gjorde alt som skulle gjøres, og jeg er fornøyd med mine karakterer og egen innsats. Jeg unner virkelig ingen dette året. Selv satt jeg også å noterte som en idiot i timene for å få med meg noe. Og gleden var stor når jeg IKKE kom opp i historie på eksamen, for jeg klarer virkelig ikke å få den historien inn i hodet, så der reddet jeg meg inn ved å bruke mye tid på innleveringer og pugge til prøver. Takk gud for at jeg er ferdig :D

Pia Vinningland

17.07.2015 kl.23:28

Trude Myhre: Tusen takk :) Jeg er helt enig med deg, et påbyggsår er ikke noe jeg unner noen andre heller!

Emilie-Therese

17.07.2015 kl.23:36

Påbyggingsåret var det verste året i mitt liv, og kunne jeg slippe unna det men kommet meg på høgskole så hadde jeg gjort det. Jeg startet skoleåret med en god følelese, en følelse om at dette kom jeg til å klare. De to første månedene gikk ganske bra, overraskende bra. Men så begynte lærerne og finne seg favoritter.Jeg var ikke en av favorittene, fordi jeg hadde lite almenkunnskap. Læreren min i norsk og historie begynte å jobbe mot meg, i stede for med meg. Jeg fikk 1 i nynorsk til jul og tenkte, takk gud for at jeg har en sjanse til dette semestret. Læreren jobbet så i mot meg at jeg vurderte å droppe ut og isolere meg, jeg var så langt nede, orket ingenting og orket ikke være med venner. Jeg fikk beskjed om at alt håp var ute, kontaktet rektor hadde møte med rektor og faglærer hvor rektor braste ut " Emilie-Therese du var kanskje ikke moden for dette året og skulle aldri tatt det i år!" Det kokte over, og jeg forlot skolen. Her sitter jeg igjen vet ikke hva jeg skal gjøre, har utrolig dårlige karakterer og er så ufattelig skuffet over meg selv.

Pia Vinningland

18.07.2015 kl.01:41

Emilie: Jeg blir helt sjokkert over din historie! Jeg klarer ikke å forstå hvordan en rektor kan si noe slik, wow, tror virkelig det er han som er umoden for jobben sin! Jeg kjenner meg utrooolig godt igjen i det med favorittisering og lærere som jobber i mot deg!

Jeg ble favoritisert i noen fag, men i Norsk følte jeg meg hatet. Jeg gav alt jeg kunne i norskfagene, var den mest aktive i klassen, og hadde alltid alt klart for timene. Det funket ikke for meg.. Jeg måtte selv trygle om vidermelding for hvordan jeg kunne forbedre meg, uten å få noe konkret. Læreren min i nynorsk kommenterte i en av våre første klassetimer at hun hadde lest en artikkel jeg hadde skrevet i lokalavisa om hvordan jeg misslikte nynorsk, og jeg misstenker at den påvirket hele året mitt i det faget... Helt idiotisk at lærere kan oppføre seg slik, det er barnslig og viser bare hvor lite de ønsker å se elevene sine bestå..

Emilie-Therese

18.07.2015 kl.11:42

SV: Jeg fikk helt sjokk da hun sa det til meg, og klarte ikke fullføre skoledagen. Jeg måtte bare dra hjem for jeg følte meg som søppel.

Læreren min jeg hadde på i norsk og historie var også hovedlæreren min. Da jeg var til elevsamtale fikk jeg spørsmålet "Trives du på skolen?" og jeg svarte kjapt "nei" men det ble ikke gjort noe mer, ikke ett spørsmål om hvorfor engang.. Så det ble aldri gjort noe. Jeg sa også til henne at jeg MÅTTE sitte sammen med noen i klasserommet som hadde alle fag, dette sa hun ikke var noe problem, vi byttet plasser, og jeg havnet med ei jente som ikke hadde alle fag, og sluttet på skolen etter noen dager. Jeg ble dermed sittende alene igjen fra november til mars/april.

Kan du fortelle meg! Jeg tror at innlegget mitt "Jeg sprer beina med glede" (ett ironisk innlegg så klart) ødela alt for min del. For denne damen her likte meg svææært godt første og andre året, men tredje året var bare å glemme.

Pia Vinningland

18.07.2015 kl.13:33

Emilie-Therese: åhh, alt du forteller meg får meg bare til å få lyst til å ta en ordentlig alvorssamtale med denne læreren din! Uff, jeg kan nesten ikke sie noe annet enn at jeg er sykt sjokkert over hvor mangelfulle lærere vi har på videregående skoler...

Emilie-Therese

18.07.2015 kl.13:36

SV; dessverre så er det slikt. Men jeg skal love deg en ting. Jeg skal nå jobbe for å få ett fagbrev, for å bestå i nynorsk, så skal jeg slå tilbake og vise dem at jeg klarte meg bedre uten dem!

Pia Vinningland

18.07.2015 kl.15:33

Emilie-Therese: Stå på, jeg heier på deg!

Skriv en ny kommentar

hits