Hva skal det bli av meg?

Jeg har alltid likt skrive. Skrive kort og skrive langt. Skrive tekster for meg selv, skrive p bloggen, og skrive artikler til avisa. P skrivedager p skolen elsker jeg skrive artikler, og nrmest smgleder meg i hp om kjekke engasjerende oppgaver. Helt siden ungdomsskolen har planen vrt bli journalist. Jeg har lenge nsket kunne leve p skrive, fordi det er en s utrolig god flelse f ord ned p arket. Det kunne skrive en kommentar i avisen og vite at folk kan relaterer seg til det jeg skriver, er en utrolig god flelse. Tilbakemeldinger fr jeg i btter og spann, og for meg er konstruktiv kritikk p mine artikler kjempegy lese. Her om dagen var jeg p utdanningsmesse, og da gikk alle planene mine inn i en stor krllet plan. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil lenger, og det gjr meg utrolig stresset. Jeg har lyst til studere s utrolig mye, men har regnet ut at om jeg skal gjre alt - vil jeg vre minst 35 r nr jeg er ferdig. Jeg vil jo ikke tilbringe nesten hele livet mitt p skolebenken heller, s hva gjr jeg da?

En ting jeg er sikker p at mange tenker; hva skal jeg gjre med resten av livet mitt nr jeg blir voksen? Jeg trodde en utdanningsmesse ville bli veldig godt, og bare styrke sikkerheten min p bli journalist. S feil kunne jeg alts ta. N vil jeg studere psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, journalistikk, jus, markedsfring, statsvitenskap, ernringsfysiologi, grafisk design - ja lista er utrolig lang. Alle emner virker utrolig spennende, og jeg nsker virkelig gjre absolutt alt p en og samme tid. Det gr nok ikke, og jeg m plukke ut det jeg aller mest har lyst p, og det er et stort dilemma. Vi har s utrolig mange gode skoler, med fantastiske utdanningsmuligheter her i Norge! Tanken p at det faktisk er gratis studere ved de fleste av dem er litt surrealistisk, fordi det styrker bare mitt nske om virkelig studere alt.

Tanken har sltt meg, jeg blir alt for lett engasjert og interessert i saker. Om jeg syntes en artikkel er spennende, kan jeg sitte lese alle kommentarene i et debattforum - og ikke bry meg om at det er over 500 kommentarer. Debatter om diverse temaer er s utrolig spennende flge med p, som for eksempel debatten om unge jenter med dyre vesker. Jeg har lest s utrolig mange bde gode og drlige argumenter om dette temaet de siste dagene, og det hele er bare gripende. Jeg vet med meg selv at jeg hadde klart studere hver eneste p listen min, nettopp fordi jeg blir s lett engasjert. Problemstillinger hadde selvflgelig dukket opp, litt motgang, men er ikke det hele poenget med studere? Jeg lrer jo mest om jeg mter litt motgang en gang i blant.

Jeg sitter n i en "livskrise", som egentlig ikke er s stor krise. For om jeg angrer p valget mitt, kan jeg ikke bare begynne p noe annet ret etter? Nei. Jeg kan virkelig ikke ha et r uten mening, et r hvor jeg bare venter p at livet mitt skal begynne. Et frir er for meg helt ut av bildet, jeg nsker ikke ta fri et r for eks reise. Det kan jeg ta senere, nr jeg har penger til virkeligreise. sitte hjemme et helt r bare vente virker som tortur, jeg er utlmodig og veldig glad i skole, eg gleder meg allerede hakk i hl til begynne p hyskole. Uis har lenge vrt min prioritet, det er den skolen jeg vil g p. De har mange ulike tilbud, er midt i en stor fin by, og dessuten ikke langt borte fra vaskemaskinen til mamma (som jeg sikkert fr bruk for som fattig student). Uis har ogs studentavis som jeg for flere mneder bestemte meg for komme med i, koste hva det koste vil. Uis har nok ikke alle utdanningsmulighetene jeg vil g p, men det er p en mte bare positivt. P den mten er det med p begrense mulighetene mine, og en hjelpefunksjon til kutte ned lista mi.

S hva blir det av meg her i livet? Jeg vil jo enda bli journalist, selv om lista bak dette er like lang som infinity. Jeg vil jo ha en sikker og stabil jobb, noe mange forteller at journalister ikke har. Hvorfor blir det da ikke lett for meg bare velge en av utdanningene med sikker jobbmulighet da? Kanskje jeg tviholder p min journalistdrm som har ligget i meg i s mange r. Jeg vil jo hjelpe mennesker, og nesten alle utdanningene p listen min handler om nettopp dette. Men, journalister hjelper ogs mennesker, gjr de ikke det? De er vaktbikkja som passer p hele samfunnet vrt, og ser til at rett er rett. vre en del av dette blir bare en drmmesituasjon for meg. kunne bde skrive og hjelpe mennesker p en og samme tid, hvor flott er ikke det?



S ja, hva skal jeg gjre n? utdanningsmessen hadde s utrolig mye bra by p, og jeg ble jo rett og slett helt pladask forelska i alle mulighetene mine. Jeg har godt nok snitt, gode tilpassningsmetoder, mye engasjemang og nrmest ingenting som stanser meg i gjre akuratt hva jeg selv nsker. Alikevell klarer jeg ikke bestemme meg helt for hva jeg nsker. Det var en mann som sa at vi mtte velge med bde hjertet og fornuften, men hvordan skal jeg klare det nr hjertet mitt har lagret en plass for omtrent alle utdanningsrettningene som finnes? Jeg har et problem, et veldig stort problem.

Hva vil du bli nr du bli "stor"?

n kommentar

Sandra Marie

06.02.2015 kl.16:16

jorunalister hjelper ikke mennesker nei, de trykker somregel privatlivet til folk i avisa og ringer ned telefonen din.. jorunalister er rett og slett plagsomme nr de gjr jobben sin :P .. men er jo noen koselige ting ogs da! :)

Men hallo, du er bare 18 r .. jeg kjenner maange p min alder som ikke studerer enda (Jeg er snart 25) og folk som har startet p et studie men byttet studie osv.. man har jo s god tid og det er ikke noe haste etter. Lista de var veldig lang s ville anbefalt og begynne p et av de, siden du absolutt vil studere med engang, s ta det du liker best (haha) du ville ikke vil ha et r med jobbing heller s. (Kan forrresten anbefale fhs sterk, der vokser man MYE og finner ut mer hva man vil osv)

Listen min er ogs lang, men jeg vet veldig mye mer n enn jeg visste nr jeg var 18 r da, man vokser litt p en mte med rene, og finner mer ut hva man egentlig vil!

:-p s er det jo greit og ikke kun tenke lnn, men realistisk og jobbmuligheter:-)

Lykke til med valget :-D

Skriv en ny kommentar

hits