Hva skal det bli av meg?

Jeg har alltid likt å skrive. Skrive kort og skrive langt. Skrive tekster for meg selv, skrive på bloggen, og skrive artikler til avisa. På skrivedager på skolen elsker jeg å skrive artikler, og nærmest smågleder meg i håp om kjekke engasjerende oppgaver. Helt siden ungdomsskolen har planen vært å bli journalist. Jeg har lenge ønsket å kunne leve på å skrive, fordi det er en så utrolig god følelse å få ord ned på arket. Det å kunne skrive en kommentar i avisen og vite at folk kan relaterer seg til det jeg skriver, er en utrolig god følelse. Tilbakemeldinger får jeg i bøtter og spann, og for meg er konstruktiv kritikk på mine artikler kjempegøy å lese. Her om dagen var jeg på utdanningsmesse, og da gikk alle planene mine inn i en stor krøllet plan. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil lenger, og det gjør meg utrolig stresset. Jeg har lyst til å studere så utrolig mye, men har regnet ut at om jeg skal gjøre alt - vil jeg være minst 35 år når jeg er ferdig. Jeg vil jo ikke tilbringe nesten hele livet mitt på skolebenken heller, så hva gjør jeg da?

En ting jeg er sikker på at mange tenker; hva skal jeg gjøre med resten av livet mitt når jeg blir voksen? Jeg trodde en utdanningsmesse ville bli veldig godt, og bare styrke sikkerheten min på å bli journalist. Så feil kunne jeg altså ta. Nå vil jeg studere psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, journalistikk, jus, markedsføring, statsvitenskap, ernæringsfysiologi, grafisk design - ja lista er utrolig lang. Alle emner virker utrolig spennende, og jeg ønsker virkelig å gjøre absolutt alt på en og samme tid. Det går nok ikke, og jeg må plukke ut det jeg aller mest har lyst på, og det er et stort dilemma. Vi har så utrolig mange gode skoler, med fantastiske utdanningsmuligheter her i Norge! Tanken på at det faktisk er gratis å studere ved de fleste av dem er litt surrealistisk, fordi det styrker bare mitt ønske om å virkelig studere alt. 

Tanken har slått meg, jeg blir alt for lett engasjert og interessert i saker. Om jeg syntes en artikkel er spennende, kan jeg sitte å lese alle kommentarene i et debattforum - og ikke bry meg om at det er over 500 kommentarer. Debatter om diverse temaer er så utrolig spennende å følge med på, som for eksempel debatten om unge jenter med dyre vesker. Jeg har lest så utrolig mange både gode og dårlige argumenter om dette temaet de siste dagene, og det hele er bare gripende. Jeg vet med meg selv at jeg hadde klart å studere hver eneste på listen min, nettopp fordi jeg blir så lett engasjert. Problemstillinger hadde selvfølgelig dukket opp, litt motgang, men er ikke det hele poenget med å studere? Jeg lærer jo mest om jeg møter litt motgang en gang i blant.

Jeg sitter nå i en "livskrise", som egentlig ikke er så stor krise. For om jeg angrer på valget mitt, kan jeg ikke bare begynne på noe annet året etter? Nei. Jeg kan virkelig ikke ha et år uten mening, et år hvor jeg bare venter på at livet mitt skal begynne. Et friår er for meg helt ut av bildet, jeg ønsker ikke å ta fri et år for å eks reise. Det kan jeg ta senere, når jeg har penger til å virkelig reise. Å sitte hjemme et helt år å bare vente virker som tortur, jeg er utålmodig og veldig glad i skole, eg gleder meg allerede hakk i hæl til å begynne på høyskole. Uis har lenge vært min prioritet, det er den skolen jeg vil gå på. De har mange ulike tilbud, er midt i en stor fin by, og dessuten ikke langt borte fra vaskemaskinen til mamma (som jeg sikkert får bruk for som fattig student). Uis har også studentavis som jeg for flere måneder bestemte meg for å komme med i, koste hva det koste vil. Uis har nok ikke alle utdanningsmulighetene jeg vil gå på, men det er på en måte bare positivt. På den måten er det med på å begrense mulighetene mine, og en hjelpefunksjon til å kutte ned lista mi.

Så hva blir det av meg her i livet? Jeg vil jo enda bli journalist, selv om lista bak dette er like lang som infinity. Jeg vil jo ha en sikker og stabil jobb, noe mange forteller at journalister ikke har. Hvorfor blir det da ikke lett for meg å bare velge en av utdanningene med sikker jobbmulighet da? Kanskje jeg tviholder på min journalistdrøm som har ligget i meg i så mange år. Jeg vil jo hjelpe mennesker, og nesten alle utdanningene på listen min handler om nettopp dette. Men, journalister hjelper også mennesker, gjør de ikke det? De er vaktbikkja som passer på hele samfunnet vårt, og ser til at rett er rett. Å være en del av dette blir bare en drømmesituasjon for meg. Å kunne både skrive og hjelpe mennesker på en og samme tid, hvor flott er ikke det?



Så ja, hva skal jeg gjøre nå? utdanningsmessen hadde så utrolig mye bra å by på, og jeg ble jo rett og slett helt pladask forelska i alle mulighetene mine. Jeg har godt nok snitt, gode tilpassningsmetoder, mye engasjemang og nærmest ingenting som stanser meg i å gjøre akuratt hva jeg selv ønsker. Alikevell klarer jeg ikke å bestemme meg helt for hva jeg ønsker. Det var en mann som sa at vi måtte velge med både hjertet og fornuften, men hvordan skal jeg klare det når hjertet mitt har lagret en plass for omtrent alle utdanningsrettningene som finnes? Jeg har et problem, et veldig stort problem.

Hva vil du bli når du bli "stor"?

Én kommentar

Sandra Marie

06.02.2015 kl.16:16

jorunalister hjelper ikke mennesker nei, de trykker somregel privatlivet til folk i avisa og ringer ned telefonen din.. jorunalister er rett og slett plagsomme når de gjør jobben sin :P .. men er jo noen koselige ting også da! :)

Men hallo, du er bare 18 år .. jeg kjenner maange på min alder som ikke studerer enda (Jeg er snart 25) og folk som har startet på et studie men byttet studie osv.. man har jo så god tid og det er ikke noe å haste etter. Lista de var veldig lang så ville anbefalt og begynne på et av de, siden du absolutt vil studere med engang, så ta det du liker best (haha) du ville ikke vil ha et år med jobbing heller så. (Kan forrresten anbefale fhs sterk, der vokser man MYE og finner ut mer hva man vil osv)

Listen min er også lang, men jeg vet veldig mye mer nå enn jeg visste når jeg var 18 år da, man vokser litt på en måte med årene, og finner mer ut hva man egentlig vil!

:-p så er det jo greit og ikke kun tenke lønn, men realistisk og jobbmuligheter:-)

Lykke til med valget :-D

Skriv en ny kommentar

hits