Åhh, jeg fikk bare karakteren 5, hva fikk du?

Nå som jeg har sommerferie, passer det med et innlegg om karakterer. Snart blir vitnemål og karakterkort sluppet ut, og vi begynner å sammenligne karakterer. Av oss som går på ungdomsskolen eller vidergående skole, vet mange at karakterpresset er til stede her. Vi sammenligner karakterer, kommenterer hverandres karakterer, og vi lager et press om å prestere bra. Jeg er en av de heldige, og har alltid vært et skolelys. For meg er gode karakterer, god oppførsel o.l. en selfølge. Men slik er det da ikke for alle. Alle ligger på sitt nivå, og dette er greit. Mange har gjerne vært i den kleine situasjonen hvor man spør hverandre om hvilken karakter man fikk, og en av dere fikk mye dårligere enn den andre.

"Årrhh, jeg fikk bare 5! Hva fikk du?" er gjerne kommentaren som starter denne kleine samtalen. Svaret vil gjerne være at motparten fikk karakteren 4, eller en lavere karakter. Da føler man en trangsel for å si "ja, men det er jo kjempebra!". Dette er jo sant. Vi alle ligger på forskjellige karakternivå, som vil si at en person som fikk karakteren 4, vil være like god på sitt nivå, i forhold til personen som fikk 5. Denne samtalen er jo så klein, mener jeg. Jeg blir satt i en situasjon utenfor min komforsone, og vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg syntes det er kjempebra om en person kommer over sin "normalkarakter". Men det er så vanskelig å forklare det, at jeg faktisk syntes det var dødsbra, uten å høre falsk ut.

Vi alle har forskjellige nivå, og streber etter å komme ett hakk høyere. Det er kjedelig å stadig få samme karakter, og konstant ha følelsen av å ikke kunne gjøre det noe bedre. Alle er like gode om de går opp bare en karakter. Det er et like langt steg å gå fra 3-4 som å gå fra 4-5. Det må like mye innsats til. Når du går opp en karakter, uansett hvilken du vanligvis ligger på, har du all grunn til å være stolt og skryte. Mye. Uansett hvilken karakter du vanligvis lå på, så gjorde du det fantastisk, til å være deg. 



Alle kan ikke være flinke både teoretisk og praktisk. Vi har alle våre godsider, med våre egne spesialiteter. Alle kan ikke være født med superhjerner med fotografisk hukommelse. Slik er livet. Enten er du fantastisk i matte, norsk og engelsk, ellers er du gjerne supergod i musikk, kunst og håndtverk og gym. Uansett hvilket fag du mestrer, så må du se lyst på dine egne karakterer. Ikke se ned på deg selv, selv om naboen fikk bedre karakter. Andre sine karakterer har null og niks betydning for dine. 

Når vi går opp en karakter, er det samme glede for begge parter. Uansett hvilken karakter vi hadde fr begynnelsen. Begge tok et like langt steg, og begge gikk opp 1 karakter fra normalnivået. Begge nådde samme mål, selv om karakterene er forskjellige. Så hvorfor finnes det da dette elendige karakterpresset? Det gjør oss jo bare dårligere. Etter min mening, er alle like gode. Vi ligger alle på hvert vårt nivå, og jobber alle like hardt for å nå målet om å komme opp ett hakk.

Så når vi får karakterutslippet for dette skoleåret, syntes jeg vi heller skal være fornøyde. Vær glad for alle fagene du gikk opp noen karakterer i, og ikke tenk for mye på de du gikk ned i. Tenk heller på at de fagene du gjør det dårligst i, er de du skal jobbe mest med til neste år. Lykke til!

Har du opplevd karakterpresset?

3 kommentarer

RikkeTherese95

10.06.2014 kl.17:58

Ja det er ikke noe morro! Så lenge man har gjort alt man kan så burde man være fornøyd med den karakteren man får!

Celine

10.06.2014 kl.18:02

Veldig bra skrevet.

Det har jeg absolutt opplevd, men jeg valgte heller å le det bort når jeg fikk en dårlig en, og ha litt selvironi. Men det er ikke alltids like enkelt. Ble ofte veldig irritert på den personen som alltid ssa " åh, jeg fikk bare 5.. det er dååårlig".

Sarah Elise

10.06.2014 kl.18:57

Jeg er så enig med deg! Det er viktig å huske at alle har ulike mål, ferdigheter og områder de er gode på :-) Mens noen er fornøyd med 4, er andre kun fornøyde med 6, og sånn vil det alltid være :-)

Skriv en ny kommentar

hits